Ingenting er så moro som ny musikk, og da mener jeg ingenting! Denne høsten og vinteren er ikke av de aller mest spennende på musikkfronten, men vi har da allikevel noe å se frem i mot, i flere ulike sjangere.
Magi i luften
En sang jeg har hatt sinnssykt på hjernen en liten stund nå er Bruno Mars sin 24K Magic. Dette er den første singelen han har gitt ut på lenge, og den fenget med en gang. Jeg stusset litt på deler av teksten da jeg først hørte den, men konkluderte med at herr Mars er en fyr som ikke tar seg selv så høytidelig. Singelen blir fulgt opp av et album med samme navn den 18. november, og ut i fra det lille innblikket han har gitt oss så langt har jeg et håp om at dette kan bli et morsomt og livlig album. Perfekt til å danse rundt hjemme når man lager mat, eller enda bedre når man står og ordner seg for en kveld på byen.
Sort på sort
Litt før Mars er det Korn sin tur. Allerede 21. oktober kommer The Serenity Of Suffering, og dette er et album jeg tror det har vært verdt å vente på. Korns siste album kom for tre år siden, men klarte ikke helt å leve opp til det vi kanskje forventer fra Korn. Det håper jeg at The Serenity Of Suffering kommer til å gjøre. Fra hva jeg har hørt så langt ser det ut til at dette tar oss litt mer tilbake til de gode gamle dager, da Korn virkelig var Korn. Det blir nok ikke så voldsomt mye nytt i sounden, men det gjør egentlig heller ingenting for det er jo faktisk en grunn til at Korn ble så populære som de ble i utgangspunktet, helt tilbake i 1994.
Selv om jeg ikke er mye til Metallica-fan ser jeg faktisk frem til deres nye album som etter planen skal komme ut 18. november 2016. Metallica har i mine øyne vært inne i en downward spiral i mange år, noe som kulminerte i det håpløse St. Anger. Death Magnetic som kom ut i 2008 var mange hakk bedre, men vi er fortsatt langt fra det potensialet Metallica viste før den voldsomme kommersielle suksessen. Kanskje vil Hardwired… To Self-Destruct være Metallicas vei tilbake til skikkelig thrash, men det vil bare tiden vise.
Voksne pudler
En annen god gammel traver som kommer tilbake denne høsten er Bon Jovi. 4. november kommer albumet This House Is Not For Sale, og dette er det trettende i rekken av studioalbum for den gamle 80-tallsfavoritten. Den første singelen kom allerede i august, og høres ut som det vi har blitt vant til å høre fra post 80-tallets Bon Jovi. Den mangler den helt store wow-faktoren som vi forbinder med singler som It’s My Life eller Living On A Prayer, men den gir uansett et inntrykk av at dette kan bli et riktig så hyggelig album, med den type easy listening rock som kan være litt koselig å ha på øret på en rolig søndag for eksempel. En annen viktig faktor for sounden på dette albumet er at Bon Jovi har byttet ut sin lead gitarist, og dette kan absolutt være med på å påvirke det som kommer ut. Jeg gleder meg uansett, og blir liksom aldri helt lei av Bon Jovi.
